Velkommen til (b)loggen om oppholdet til Ellen og Anders i Tokyo høsten 2011. Her vil det være innlegg om opplevelser, bilder og noen observasjoner av typen "Visste du at...". For noen vil disse observasjonene være kjent, for andre et fint bidrag til kultursjokk og irritasjon. Håper disse innleggene kan inspirere til spennende eventyr på utenlandsopphold i ukjente omgivelser. Men husk: "Be prepared or prepare to fail"


2011-11-27 | 2011-11-18 | 2011-11-13 | 2011-11-06 | 2011-10-30 | 2011-10-23 | 2011-10-16 | 2011-10-09 | 2011-10-02 | 2011-09-25 | 2011-09-18 | 2011-09-11 | 2011-09-04

2011-11-27

Sitter i Trondheim nå. Skal være i Norge en måned før det er tilbake til Japan. Dette blir det siste innlegget om oppholdet i Tokyo. Det er to uker siden vi kom hjem, men det har ikke passet før nå midt i eksamensperioden. Derfor er det nå dette innlegget og gjesteinnlegger fra Ellen. Jeg har også lagt inn litt japansk opplæring. For alle dem som har fulgt med litt, så håper jeg at dere har fått litt ut av det. Ta kontakt dersom dere lurer på noe. Websiden vil opprettholdes og oppgraderes!

Siste uka i Tokyo, begge er ferdig med skolen i Japan, klare for litt reising. Velkommen til vår rundtur i Japan! Turen skulle først ta oss til International University of Japan, på Open Campus lørdag 19. november. Det er universitetet jeg skal gå på etter jul, så jeg skal ikke gå inn på detaljer om det, annet enn å si at det ligger i Urasa, et lite sted i et område som kalles SnowCountry fordi det er så mye snø at de har overjordiske tunneller mellom bygningene på campus og sprinkelanlegg i veibanen for å holde den kjørbar. Stedet ligger mot vestkysten av Japan, 90 min unna Tokyo med Shinkansen. Shinkansen er altså hurtigtog, noe annet enn Norges tog, og de ser ut som fly på utsiden. De ser faktisk ganske så sinna ut og går fort.
japan2011withme
Dagen på IUJ besto i standard foredrag osv om skolen, i tillegg til at det var internasjonal dag der. Man får virkelig oppleve verden når det er 46 nasjoner blant studentene. På kvelden dro vi videre til Niigata, der vi klarte å finne oss et hotell. Niigata er en grei by, men ikke akkurat byen jeg ville anbefalt! Områdene er imidlertid flotte med masse onsen's (varme kilder) i idylliske omgivelser.
japan2011withme
Nedover langs vestkysten kommer vi til Kanazawa, funnet tilfeldig på Google og derfor et naturlig stoppested. Kanazawa var virkelig et sted for turister, men det er flest japanere som forviller seg dit! De har en togstasjon med kapasitet og gulvvasker hvert fall! I Kanazawa møtte vi regn og regn og mer regn, men vi er nordmenn for svingende. Og vi skal kose oss som turister, selv om det betyr høy hårføneraktivitet på hotellet etterpå. Kanazawa hadde tradisjonelle Geisha-strøk, store japanske parker og enormt med templer. Vil gjerne trekke frem et tempel som kalles for Ninja-tempel. Der var det alle mulige tenkelige smart løsninger for å skjule seg og gjemme seg innvendig. Det var bare lov med tre etasjer, men bygget har syv nivåer, hvor da mange er skjult. De har nesten bare skjulte dører, lureskap, mekaniske låseanordninger, luretrapper og har hele tiden oversikt over hvor inntrengere befinner seg. Det var ikke lov til å ta bilder innendørs, så det ble med fasaden.

Vi besøkte også et strøk der de har beholt en tradisjonell stil på husene fra Samurai-perioden og vi besøkte et samurai-museum. Kanaler med broer inn til bygningene, romantiske bakgater, Starbucks'er, handlegata med innebygde høytalere og motebutikker av typen som de fleste jenter leter etter i utlandet. Kanazawa er et sted å dra til, for å slippe unna storbykulturen (de har jo bare 500 000 innbyggere).
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Kyoto var neste stoppested. Vi valgte å dra om morgenen for å ha litt bedre utsikt ut av togvinduet. Kyoto var tidligere hovedstad i Japan og bærer preg av det, og blir nå sett på som kulturhovedstad. Det er ofte nevnt som den flotteste og mest romantiske byen i Japan. Kyoto har kulturen, og våre to dager var selvfølgelig ikke nok der! Men med kun 6 reisedager, så måtte vi være effektive. I stor grad så vil vel bildene si mer enn tusen ord. Grillet maten selv og kunne velge hvilken del på grisen jeg ville ha! Sporty nordmenn leier seg sykkel, og vi syklet noen mil mellom templer den dagen, faktisk syklet vi til vi møtte fjell og skog. Vi møtte innimellom overmenn på sykkelfronten, for i Japan har de utstyret i orden. Blant mange kjente og fantastiske templer, finner man ut at man ender opp med ca dobbelt opp av alle bilder man tar. Foruten den tradisjonelle kulturen har også Kyoto et røykfritt byområde, som er der alt skjer. Trange gater, massive handlegater, flotte arkader, kanaler, jentebarer, restauranter og et yrende liv. Samtidig merker man at kulturen er mye mer avslappet enn i Tokyo. Tokyo er Tokyo, og det går ikke an å si mer om den saken! Kyoto er en fantastisk by og være i, en romantisk by å være i, besøk den!
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Når vi var nedi der ved Kyoto, så må man jo innom Osaka også, kun 20 minutter unna. Det er mye rart i Osaka, men det var samtidig bare et mellomstopp på vei hjem. Vi besøkte et ganske stort akvarium, med mye rare prehistoriske dyr og sånt som akvarier skal ha. En skywalk er viktig for å få oversikt over byen og anbefales for de som drar dit. Osaka har også en haug av arkader, blant annet verdens lengste på 2,6 km. Vi spiste også noe av det Osaka er kjent for, Takoyaki, blekksprutboller. Osaka er en storby, har fasilitetene, og har absolutt Pachinko-galskapen, men det er kanskje ikke byen å besøke etter Kyoto.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
På vei hjem til Tokyo skulle vi innom Toyota by, ettersom vi hadde booket en fabrikktur på Toyota sitt hovedkvarter der. Fabrikkturen var over all forventning og anbefales til alle som noen gang har interessert seg for biler eller produksjon. Prosesser som er mer optimalisert enn man kan tenke seg, ordninger som gjør at de ansatte ikke får unødvendig belastning, hightech roboter og generelt en produksjonslinje som er tilpasset til å produsere på etterspørsel og gjør dette hurtig med et sykt kvalitetsfokus. Et kunstverk av teknologi i praksis, som beviser all teori man noen gang har hatt om Toyota Production System.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Tilbake i Tokyo på fredag kveld, flyttet ut lørdag! Pakking er moro.... Nei, det er det ikke! Men vi kom i land, og jeg fikk også plassert litt ting hos venner i Tokyo. Vi bodde på et hostell til søndagen og hadde den siste kvelden sammen med våre japanske venner. Den startet med en flott konsert fra vår venn Koji og et tyvetalls andre musikktalenter innenfor klassisk musikk.

Søndagen dro vi hjem og takker flyselskapet for at de ikke sjekket vekta på håndbaggasjen. Vi var litt over et døgn i London og jeg fikk gleden av et omvendt kultursjokk. Vi har mye høflighet/vennlighet og serviceinnstilling å lære av japanere!
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme

Engelsk - japansk uttale av ord

(som tilfeldige eksempler)

Visste du at...

til toppen

2011-11-18

Anders sitter å jobber med skole og imens må jeg ha noe å gjøre også, så nå har jeg, Ellen, fått oppdrag å skrive blogg. Blir nok litt annerledes enn når Anders skriver, men et lite bilde av hva som har skjedd skal dere likevel få...

Siste hele uke i Tokyo, altså perfekte muligheter for å kombinere lesing, praktiske ærend, lesing, sightseeing og enda mer lesing. Mandag var det praktiske ærend som førte oss ut på tur, til Roppongi – et område i Tokyo med mange gajins (utlendinger), Tokyo Tower og Roppongi Hills. Jeg tok sykkelen og fikk dermed min første ordentlige sykkeltur i Japan. Fikk også oppleve området for første gang. Anders ordnet det han skulle og i tillegg fikk vi flere timer med lesing på en av favoritt kafé-kjedene.
japan2011withme japan2011withme
Tirsdag var det sightseeing som bestemte området for dagen. Odaiba var nok et område jeg ikke hadde vært i , men som Anders syntes jeg burde få med meg. Og det var absolutt verdt det: Kafé og lesing inne på et kjøpesenter med en svært spesiell stemning (bilde forklarer mer enn ord tror jeg), en halvtimes tur (og nok en gang mer lesing) i et pariserhjul som på toppen var 115 meter over bakken (en av de høyeste i verden), og til slutt vandring langs en flott promenade/strand, med kontrasten av det beroligende vannet og det svært urbane Tokyo.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Onsdag måtte skole gå foran alt annet for min del. Med to oppgaveinnleveringer og aller siste tur til ICU (universitetet mitt) på torsdag var det lite tid til annet. Men mens jeg satt på vårt lille rom og skrev og skrev og skrev rakk Anders både lesing på kafé, lunsj med språkskole-gjengen, sykkeltur fra språkskolen, mer lesing, shopping, trening og i tillegg litt diverse annen ordning innimellom alt det – effektivitet er det som gjelder!! (…både for Anders og Japan…).

Ordning, fiksing og typiske ”vi nærmer oss slutten på Tokyo-eventyret” preget torsdagen og fredagen: handling av koffert, bekreftelse av oppsigelse på rommet vårt, innlevering av studentkort og diverse papirer, siste middag lagd hjemme for å bruke opp mat i kjøleskapet…det begynner å bli virkelig at vi snart skal vende nesen hjem mot fedrelandet. I tillegg måtte noe tid brukes på litt planlegging av vår neste uke, nemlig vår lille rundreise i Japan. Lørdag morgen var det ut på tur
japan2011withme japan2011withme

Visste du at...

til toppen

2011-11-13

Universiteter i Japan krever mye papirarbeid for den som søker. Det kreves også en medisinsk sjekk. Heldigvis kan Google igjen hjelpe oss, og ga meg veien til en internasjonal klinikk som kunne fikse den heavy undersøkelsen! Undersøkelsen gikk bra og jeg er frisk, noe røntgen av lungene også viste! Et par slike det siste året, jeg lever i beste velgående! Når det er sagt er det slik at mange svensker ikke skjønner norsk! Så når jeg da opplever noen som snakker svensk og skjønner norsk, så er det på en klinikk i Tokyo. Der snakker ei sykesøster plutselig svensk til meg, fordi ho hørte at de fikk en norsk pasient. Det er altså en japaner som har bodd i Sverige i ti år, blitt svensk, nå har dratt tilbake der ho er født og oppvokst, og per def jobber som utlending, som snakker svensk til meg og forstår alt jeg sier på norsk. Jeg befinner meg på et kontor der jeg kombinerer norsk, engelsk og japansk med de som jobber der. Språkforvirra! Turen til legen tok jeg på sykkel, en fantastisk opplevelse med sykkel i Tokyo. Og jeg stoppet på Tully's i Roppongi, en kafékjede jeg er veldig glad i.
japan2011withme
For å få et lite inntrykk av det som oppleves her, så kreves egentlig film. Den dagen Ellen ble med meg til språkskolen, filmet jeg derfor hele skoleveien. Bildene viser noe av det jeg gjerne møter. Filmen blir sikkert lagt ut en gang i 2012, og viser da litt mer. Fredagen var siste dag på språkskole, så nå skal jeg altså kunne prate litt japansk. Meeeen, er veldig begrenset!
japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Lørdagen var det igjen tid for japansk moro. Sto opp før kl 5 og dro til kysten. Surfing for første gang var på agendaen. Det var helt fantastisk å ligge/kjempe i bølgene hele dagen. Et stort område, med mange surfere, men veldig god stemning. 18 grader og sol i midten av november er heller ikke noe å klage over. Ble solbrent og brukte mye muskler for å veie opp for manglende teknikk, men for en dag. Surfing Japan! Det skal sies at kroppen ikke fungerte veldig bra dagen etterpå, men gjør det gjerne igjen, når som helst!
japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Kvelden var det internasjonal fest hos firmaet som eier huset vårt. Forrige gang endte med et vennskap som har gitt oss mange uforglemmmelige opplevelser, dro derfor nå også. Hadde med oss våre japanske venner, i tillegg til at jeg inviterte klassen min. Det var litt for mange folk å prate med, men en god kveld som vi endte tidlig. Anders var utkjørt etter surfing. Ellers trodde alle at jeg var full, fordi jeg var rød i ansiktet. Asiatere blir nemlig det, men vestlige blir ikke det! Dette visste jeg, grunnet heavy forskning gjort av gutta i Trondheim på et internt forskningsobjekt sin reaksjon på alkohol! Vi fikk hvert fall oppmerksomhet, noe som også var påvirket av noe jeg fant ut da jeg ankom stedet. Det var jeg som var på plakaten for eventet! Takk for den, jeg er jo uten tvil den som setter mest pris på sånt...

Søndagen gikk selvfølgelig til skole, altså man er da seriøs student, så det er jo stort sett det man gjør. Men på ettermiddagen dro jeg til Kawasaki, som med sine 1,5 mill mennesker er med på Tokyo-områdets 35 mill. Der ventet et hiphop-event, en konkurranse med over 50 crews. I pausen står det da noen hundre mennesker og danser på et svært gulv, med hverandre og mot hverandre. Showcase aven gruppe som fikk ABDC-crew til å virke som amatører er heller ikke noe jeg klager over. Som absolutt eneste utlending, skilte jeg meg ut og deltok derfor til stor glede. Selv om nivået til 90 % av danserne var bedre enn noen jeg har sett i Norge, så jeg holdt meg mest i bakgrunnen. Når det er sagt så viser premieutdelingen enda engang hvor mye japanere japper. Altså Oscar-taler og politiske appeller er ingenting sammenlignet med alle individene i de fem beste crewene. Og i tillegg kommer dommerne og kveldens MC. Det er godt jeg forstod alt som ble sagt!?

Visste du at...

til toppen

2011-11-06

Man må bare like kafékulturen i Tokyo, særlig når man ikke har noe bra kåk å gjøre skole i. Møtte ei norsk ei på Starbucks, det var jo greit. Er nemlig ikke så mange av dem her... Ho spurte meg på engelsk om hvor man kunne ta ut penger, jeg svarte og spurte hvor ho var fra. Ho hadde ikke pratet norsk på noen uker, så jeg fikk høre om hele ferien hennes!

Ellers er Café Nescafé et veldig bra sted å gjøre skole, ettersom de har store bord, internett og strømuttak. Det er en av mine rundt 6 stamkafeer! Videre var torsdagen helligdag, selv om man egentlig ikke merker noe særlig til det. Ellen og jeg dro på T.G.I. Friday's i Shibuya på kvelden, etter at jeg fikk kjøpt litt sko på veien dit. Hvis noen forresten hører om to vestlige på en sammenleggbar sykkel, så er det trolig Ellen og meg! Eventuelt Øyvind og meg, da han var her. Når det er sagt, Friday's skuffet ikke. God mat og en drinkmeny der jeg kan prøve mye rart, absolutt vellykket å spise på den som kom først i Japan.

Fredagen møtte vi våre japanske venner for en kveld på byen. Kan ikke si mer enn at det beste utelivet generelt er i Roppongi. Hadde det utrolig bra i alle etasjene av den klubben, og kom hjem litt etter kl 5 på morgenen. Klager ikke! Det bærer preg av stil, det bærer preg av et hav av muligheter. Velg hva du vil, fra internasjonale steder til lokale, fra store til små, den musikktypen du vil ha for kvelden, eller eventuelt en Gentleman's Club. Tokyo er vanskelig å forklare, det er rett og slett utrolig mye bra på et utrolig komprimert område.

Ellers skulle vi møte gjengen vår på søndagen også, noe som viste seg å være deres bursdagsfeiring for meg! Hvor koselig var ikke det. Båttur med alt vi ville ha av mat og drikke! Kan ikke annet enn å takke da! Maten lagde vi selv, og jeg likte metoden, ettersom den gir mange muligheter. Stort potensiale for det norske markedet, så lenge man har en skikkelig gassgrill!
japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Ellers fikk jeg nytt webhotell denne uka, som gjorde at oppdateringen min tok litt lenger tid enn planlagt. Webhotellet mitt er nå sponset av NorskHosting.net, som absolutt har en kickass kundeservice! Med dette webhotellet vil jeg ha mer stabilitet enn den gamle gratistilbyderen.

Visste du at...

til toppen

2011-10-30

Øyvind på besøk og bursdag, det måtte bare bli bra. Og det ble det, men skal prøve å fatte meg i korthet, og bildene sier mye.. You had to be there!! I kjent Tanum-stil er det snakk om effektiv moro og lite pause. Hvile kan man gjøre når man blir gammel eller senere! Hverdagene gikk på at Øyvind satt på kafé med jobb og jeg var på japansk kurs fram til 13.30. Derfra og ut var det høyt aktivitetsnivå og nye destinasjoner for å oppleve mest mulig. Det er sånn vi liker det! Her kommer noe av det...

Introducing city life of Shinjuku! Her kommer noen skikkelige bilder fra steder Ellen og jeg ofte er. Denne gangen fant vi faktisk Oslo der også! Lastebilene som kjører rundt i hele Tokyo med reklame var selvfølgelig der, selv om denne var ganske liten i forhold til gigantene som ofte kjører rundt med høy musikk. I tillegg måtte vi ta en drink i 45. etasje så Øyvind virkelig fikk se hele Tokyo.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Introducing Shibuya, som det egentlig har vært en del introduksjoner på allerede. Shibuya skuffer aldri og den berømte Starbucks'en var målet! Det var aktivitet der og vi møtte nordmenn! Tre stykker som skulle på VM i karate. Jeg ga dem derfor plassene våres, følte det var tryggest. Og det er ellers en greie at man blir ganske overrasket når noen prater norsk til deg i Tokyo! Det tar litt tid i samtalen før man skjønner at man prater norsk, og det var jeg som hadde overraskelsesmomentet nå..

Introducing Akhihabara, som er/har en slags elektronikkby, med butikker med alt som kan knyttes til elektrisitet, store arkader (særlig fra Sega, som er veldig store her) og alt som har med anime å gjøre (kort, figurer, bøker, filmer, spill osv). Øyvind spilte Tekken og jeg tapte Tekken! Dette er hvert fall stedet for å se de merkeligste ting.
japan2011withme japan2011withme
Videre tro vi via keiserns park og en sulten fisk til Ginza, som er en lang handlegate med de aller dyreste merkene.. Den var flott hvert fall! Der fikk jeg se en av de små møkkabilene som bråker overalt hele døgnet med ord jeg ikke skjønner og dårlig lydkvalitet!
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Tanyoobi, altså bursdag, på lørdagen.. Så gratulerer til meg og takk for alle hilsener! For å toppe uka og ende på topp, så skulle denne dagen starte med fornøyelsesparken Jøypølis, som er en SEGA-greie og da bringer minner fra barndommen på rommet til Øyvind. Sega er jo som nevnt veldig stort her, og vi husker den blå Sonic veldig godt. Parken hadde mye morsomt, inkludert bilspill, karuseller, simulatorer man selv hadde kontroll over og standard arkade-innhold. Det er jo tross alt her arkader er stort! Dagen gikk videre til å finne ut at området ved Tokyo Bay med fornøyelsespark også hadde alle andre slags turistattraksjoner med mer, samt strandsone og sommerliv, den 29. oktober! Utsikten fra dette stedet på Odaiba i Tokyo var heller ikke noe å klage på. Shopping og gave til meg på vei hjem.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Etter en sånn start på dagen, så kan man ikke stoppe! Kveldens middag for oss tre skulle være på en ninja restaurant. Det ble en ti-retters veldig dyr middag etter å ha blitt ledet inn gjennom en labyrint til vårt egne lille rom. Menyen sier egentlig sitt tror jeg, det var spesielt og det var mye godt. Ironisk nok fikk vi en ninja-kelner som hadde en kompis fra Dokka, så han kunne litt norsk. Noe som gjorde det til en helt spesiell opplevelse når vi dro derfra som de siste gjestene den kvelden. En helt unik og fantastisk opplevelse på en veldig bra dag.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Shibuya på vei hjem og siden det var Halloween var det ganske mye å se på, på alle måter. Japanere kjører 110 %, så SpiderMenn som spretter rundt var bare noe av alt man kunne se. Altmuligbutikken Donki hadde for anledningen sent åpent, og folk kjøpte da kostyme på vei fra vors til byen også.. Awesome. Endte kvelden på en koselig bar i nærområdet!
japan2011withme
Søndagen, oppsamlingsdagen, tilbake til hverdagen.

Visste du at...

til toppen

2011-10-23

For de av dere som så FB-oppdateringen, så vet dere at torsdagen ble tilbrakt i en fornøyelsespark. Den dagen opplevde jeg følgende:
- 0-172 km/h på 1,8 sekunder, en akselerasjon på 4,5 G, altså verdens raskeste berg- og dalbane
- kjørt så bratt som 121 grader, noe som tydeligvis er mulig, verdens bratteste
- spunnet rundt i tre retninger samtidig, rundt flere akser, da også kjørt 40 m rett ned mot bakken med ansiktet først i 120 km/h og skiftet retning 2 meter fra
- kjørt berg- og dalbane kontinuerlig i 3 min, en av verdens lengste
- holdt en fart på langt over 100 km/h i looper og korketrekkere, og opplevd vektløs tilstand utallige ganger
- kommunisert litt på japansk med de to flott jentene jeg var sammen med.

Det er litt merkelig, at selv om jeg bare fikk fire turer denne dagen, på tilsammen 15 min, så var det verdt de totalt fem timene i kø. Hver tur var så spesiell at opplevelsen varte til lang tid etter turen var ferdig.. I tillegg var det kommunikasjon på engelsk/japansk/norsk med to flotte japanske jenter. Ho ene har vært utvekslingsstudent på NTNU, så tok kontakt med ho før jeg kom hit. Utrolig hyggelig å bli invitert med når ho skulle ha en sånn dag, med tanke på at jeg aldri hadde møtt ho før.. Ellen hadde eksamen dagen etter, så ho ble ikke med, samtidig som ikke alle er like glad i slike opplevelser. Det var også litt moro å komme tilbake til byen ved Mount Fuji, der jeg var for en stund siden, for et annet eventyr. Turen da gikk med tog, mens den nå gikk med et flak av en ny og konge Nissan. Veldig mange biler her som aldri blir sendt utenfor Japans grenser!
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Pro-wrestling er ellers en morsom greie, hvert fall når det stelles i stand et familiearrangement på et industrianlegg langt utenfor byen. På lørdagen dro vi nemlig dit, på invitasjon fra våre japanske vennerDer fikk vi fri mat og drikke, mens vi så på pro-wrestlere som også skremte alle barna som var der. Noen synes det var så skummelt at de tok til tårene, noe som er veldig riktig metode for å lære barna? Veldig akademisk riktig med pro-wrestling?
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Ellers har vel denne uka som alle andre gått til skole. Og forsinkelsen i innlegget skyldes nettopp dette og besøk av storebror. Tune in on Tuesday for mer om det...

Visste du at...

til toppen

2011-10-16

En ting som er viktig å få med seg er hvor kjapt japanere bygger ting. Etter jordskjelvet, eller det de her kaller faktisk kaller 3/11 (basert på 9/11), så viste man hvordan en totalt ødelagt vei ble bygget opp igjen på seks dager. Og slik er det altså. Når vi drar til en trening så er det helt stille, tre timer senere kommer vi tilbake og da er det plutselig 30 meter av gata som er gravd opp. Morgenen etter, kun ni timer senere, er alt arbeidet ferdig, 60 meter ny asfalt er lagt og alle linjer og gangfelt er malt. Det er jo nesten så effektivt vi gjør det i Norge det, er det ikke? Dette arbeidet leder meg inn på en annen viktig ting, i Tokyo er det et firma som finansierer Blue Man Group og deres show, vurderer å dra dit, ettersom japanere er kjent for å ta av på slike show (herav Japanese Gameshow). Hva er sammenhengen her tenker du kanskje nå. Jo, det har seg nemlig slik at Japan har noen andre morsomme blå menn også (se bilde). Disse kommer gjerne i et dusin per anleggsarbeider og dirigerer trafikk og andre ting. Blinkende vester, blinkende pinner, uniform og forberedt på det meste. Mange er enormt entusiastiske i sin jobb, med full innlevelse, bukking, hilsing og mer til... Du tror det faktisk ikke før du får se det. Grunnet arbeid i nærheten av oss hadde vi en blå mann per 20 meter de siste 200 fram til huset, og dobbelt opp i trappene!
japan2011withme japan2011withme
Ellers, så går ukedagene oftest går til skole, både tidlig på dagen og sent på kvelden, samt trening og mat. Men man må kose seg litt i helgene. Oktoberfest i nabobyen Yokohama (som også har mange flere innbyggere enn Norge) var da på sin plass. Vi ble invitert av våre nye japanske venner og hadde en tysk aften nært havneområdet i Yokohama. På vei hjem spiste vi på en sushi-restaurant med samlebånd rundt disken! Kokken hørte at vi var fra Norge og synes vi måtte prøve deres eksklusive norske laks - smeltet på tunga!
japan2011withme japan2011withme
Turisme var målet på søndagen, noe som først sendte oss til Asakusa tempelområde, der røkelse med hakekors er normalt og en positiv ting. Ellers gjorde vi noen ritualer og fikk ut noen lapper med beskjed om at Ellen får Good Fortune i livet sitt og jeg får Medium Fortune og må klare meg selv! Vi fikk også kontakt med en morsom mann som var veldig interessert i oss og måtte ha bilder. Da var vi også høflige og tok bilder, mens jeg fikk praktisert litt japansk og han litt engelsk. Videre gikk turen via et turistifisert marked ved tempelområdet til Ueno park. På veien dit fant vi et skilt der tydeligvis Judo ble født! I Ueno park er det også tre små vann, selv om to av dem riktignok var fyllt med det som så ut som tre meter høye rabarbra. Ettersom selvmord og Yakuza begge eksisterer i Tokyo, så er det ikke godt å vite hva man finner i disse vannene. Men rundt dem er det tett med benker og par som praktiserer kjærlighet! Det siste vannet var forsåvidt fyllt med tråbåter formet som svaner og andre ting. Sist i dette området nordøst i Tokyo dro vi til en tradisjonell handlegate, Ameyoko Arcade, der det faktisk går an å få noen gode priser. Man finner der en fin blanding av levende hummer, tørka blekksprut, sko, klær, kofferter og parfyme.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Sykkel er et velkjent fenomen her borte også, men de er dyre! Det vi klarte å finne var imidlertid en butikk som heter Donki, forkortet fra "Don Koyote". De har omtrent det man finner på Clas Ohlson, Biltema, Obs og Europris eller noe sånt, i tillegg til at halvparten er ting man ikke finner i Norge. Men de har valgt å samle det på 10 % av plassen, så en nordmann på størrelse med meg sliter litt med å bevege seg! Syklene på Donki var til og med billigere enn der de selger brukte sykler. Får snart storebror på besøk, så må ha sykkel. Jeg kjøpte en sammenleggbar uten gir for 1100 kr. Det var også med bæreveske, slik at man får lov til å ha den på banen her. I tillegg var registrering hos politiet inkludert i denne prisen, ettersom det er slikt man må gjøre i Japan. Hadde jeg bladd opp 300 kr til for sykkelen, så kunne jeg fått en gul Hummer, en rød Ferrari eller Lamborghini med gir. Det får bli neste gang...
japan2011withme japan2011withme

Visste du at...

til toppen

2011-10-09

For ei aktiv uke, mye som har skjedd, men litt dårlig bildedokumentasjon. Mandag var det planlagt hiphop-trening på treningsstudioet vårt, men ettersom vi ikke kan japansk fikk vi ikke med oss at det var stengt. For en skuffelse! Man gleder seg hele dagen også vil bare ikke heisen stoppe i den etasjen du vil. Da endte vi i Yoyogi Park i stedet!
japan2011withme japan2011withme
Baseball er enormt populært i Japan, mange barn som flyr rundt med hjelm og balltre! Måtte jo oppleve dette, og det var absolutt verdt det. Da lærte man litt hvordan den sporten fungerer også, selv om det krever litt mer når alt går på japansk. Ellers påpekes det at cheerleading helt klart er bedre i USA! Fant da også ut at en baseball-kamp er et bra sted å jobbe med skole også...
japan2011withme japan2011withme
Onsdag, GMAT-test for min del. Jaja, ble ikke noe Harvard-snitt med fem dager øving, men gikk vel greit. Under testen sitter man bare og irriterer seg over alt man akkurat ikke får til fordi man har så liten tid, eller de mange merkelige spørsmålene man får. Torsdag startet språkskolen og allerede etter første dag så skjønner jeg så utrolig mye mer av hva som foregår rundt meg. Standardlydene man hører overalt ga plutselig mening! Derimot å ha prøve i hiragana allerede på fredagen ga liten mening! På språkkurset er vi ni personer fra seks nasjoner, så det er god stemning å bli kjent med litt folk.

Helg! Vi ble invitert ut av fire norske på ambassaden og vi fant ut hvor lite Norge er ettersom felles bekjente var et faktum. Kvelden startet med mye god mat, og noe mer spesielt; frosk, måkeegg eller no, kyllingbrusk osv. En restaurant med politisk særpreg som få og varm sake i kjøkkenglass er ikke noe å klage over. Ellers fikk vi klar beskjed om at vi måtte teste karaoke i Japan, det er tross alt noe alle gjør ofte. Så vi dro til et sted der vi fikk fri bar og ett av 40 små rom med anlegg, der vi sang utover de sene nattetimer (alt fra japanske viser til boyband og rap). Må absolutt takke for en flott kveld i Shibuya, der jeg også prøvde gatekjøkken-kebab. Huff, man savner "bab" fra Fjorden da ass - tradisjonell norsk mat!

Internasjonal fest i regi av firmaet som eier boligen vår og noen tusen andre boliger for internasjonale kan bringe med seg mye positivt. Ble kjent med utallige mennesker fra diverse land og en del japanske også. Har nå fått flere kontakter i Tokyo som gjerne vil vise oss rundt i sitt nabolag/bydel. Møtte også en 20-åring fra Gjøvik som hadde vært i Tokyo ei uke, som første del av sin syv måneder lange reise jorda rundt alene. Helt fantastisk, så kunne ikke annet enn å ønske ham en utrolig god tur. Det var en overraskende hendelse når noen plutselig snur seg, ser på deg og sier "Norsk?", ettersom han hadde plukket opp "Skål!" blant "Cheers", "Nastrovia" osv!
japan2011withme
Det ene leder gjerne til det andre og vi ble invitert av en japaner til en tur i parken på søndagen. Det var parken nær oss, så en veldig enkel greie når han ringte oss søndagen. De hadde med snacks og drikke, og vi fant ut hvor mye rart det altså går an å lage av ris og også blekksprut! I parken var vi absolutt ikke alene, ettersom det var en typisk varm sommerdag i Norge. Det myldret av familier, ungdommer, sjonglører, musikere osv i god stemning. Uvisst hvor tilfeldig det var at det var vi som ble invitert, men ble kjent med fire flotte japanske folk som vi planlegger å møte flere ganger! Rett fra parken til et par hiphop-treninger, der jeg hadde tidenes beste hiphop-trening. En danser av sjelden kaliber, som var enormt god til å forklare, selv om jeg ikke skjønte noe av det han sa...

Ei sånn uke gjør inntrykk ass, noe de som har lest dette kanskje merker på den utrolig muntlige skrivingen!

Visste du at...

til toppen

2011-10-02

Uka som har vært har stort sett gått med til skole, så lite spennende å komme med. Et par turer på kveldstid ble det imidlertid, der jeg fikk lov til å ta oss med på en helsebar jeg så i et motestrøk. Der drakk vi noe av det sunneste jeg noen gang har drukket tror jeg, i form av smoothie med diverse. Smakte ikke så ille heller, og all natural!
japan2011withme
Til alle dere bboys der ute (som snakker et språk jeg forstår), hvorfor er dere ikke i Tokyo? Litt googling ledet meg til platebutikken Manhattan Records, der de også hadde CD-er. Det var stedet å gå for å finne ut hva som skjer, og det stemte. Ikke nok med at butikken solgte skiver med remixer kun til danseformål innen alle typer street, de hadde også DJ'er som sto å miksa i butikken! Ble bare frustrert over alle sangene som var tilgjengelig, og alle jeg hadde lyst på, så fant ut det var best å gå. CD-er er ut nå uansett, særlig siden stereon står i en container på Tiller! Og ellers fant jeg et par (les tosiffra) andre butikker med klær osv til hiphop'ere. Resultat/konsekvens: En haug med flyers jeg måtte prøve å oversette! Vi så selvfølgelig også en del folk noen av disse dagene, sånn som på en søndag!!
japan2011withme
Fredagen merket jeg at jeg manglet (savnet) mine likesinnede i Norge på ett område, for man vil jo alltid ha mer. Jeg befant meg i en situasjon hvor det skjedde så mye bra at jeg ikke fikk til noe som helst.. Altså, det er litt kjipt å være eneste som skjønner meg selv og ingen andre på eventer der man skal være sosial! Den kvelden var det:
1. Release-konsert for en stor japansk rap-artist (type B.o.B)
2. Mix-konsert med syke DJ-remixer av populær musikk, med den hensikt at det skal danses street til det. Lokalet har forskjellige street-stiler i hver etasje! Hørt plata, latterlig bra...
3. Fest på et lokale som også har øy og vann, break-style med fire crew som skal showe.
4. Hovedfesten på en klubb med plass til 4000, samtlige er hiphop'ere og diverse battles skal være utover natta i tillegg til show!
Aktivitetene startet altså kl 17.00 og endte kl 09.00 neste dag i nabobyen, og jeg endte opp hjemme!

Hva gjorde jeg hjemme denne fredagskvelden? Jeg fant ut at GMAT er en test som Harvard-smartinger sier de leste tre-fire uker til, en test man må prestere på for inntak på MBA-studier. De har også fordelen med å være engelskspråklige på merkelige setningskorrigeringer på engelsk. Hva kan jeg si, jeg hadde fem dager på meg og fant ut at jeg misliker idiomer, modifiers og paralleller i setninger..

Ellers har jeg funnet ut at jeg ikke tror noen har kommet nærmere innpå meg enn Ellen. Altså det er begrensa hvor stor avstand det går an å ha på 8 kvm! Det er ingen som i så stor grad har hvert der hele tida, når jeg f.eks. studerer, sover, eksperimenterer med mat, trener, vasker og tørker klær, har familiesamtaler, har samtaler med venner, koordinerer to personer som skal møtes på Gløshaugen og innom et mellomledd, ringer firmaer, ringer universiteter i forskjellige land, jobber, lager webside til meg selv, lager webside for mammas butikk, øver til en møkkatest, går opp til 3800 moh, diskuterer skoleoppgaver med andre, prøver å forstå meg på ting i japan, er på kafé, går feil vei, danser i en park, finner ut at jeg har strekk på diverse steder, bekjemper mygg og kakerlakker, går inn i huset via verandaen i 2. etasje bare for gøy for å nevne noe. Dette kan da ikke være helt normalt! Altså et poeng er jo at dette rommet er portalen til omverdenen, så man tilbringer litt tid her når tingene man gjør egentlig befinner seg på andre steder i verden.

En sånn betraktning til slutt: Et problem med veldig mye i Norge tror jeg er at vi ikke har nok folk i vårt lille koselige land. Jeg tror det er en vesentlig faktor for mye. Begrensninger ligger i at vi ikke kan få nok folk til å benytte seg av ting slik at det blir lønnsomt, om det er kollektivtransport, veier, butikker eller arrangementer... Ikke det at jeg vil ha flere folk, godtar det heller som det er!

Visste du at...

til toppen

2011-09-25

På slutten av uka fortjener man å kose seg litt, så vi dro på en impulstur til Disneyland. Der var det selvfølgelig mye folk og alle sto i kø for å ta bilde med Ole Brumm. En ting skal japanere ha, de er veldig flinke til å finne barnet i seg. Det er mange steder man ser 20-30 åringer kose seg på attraksjoner som i Norge har maks aldersgrense på 12 år. Men vi fikk med oss noen berg- og dalbaner, masse kø, dårlig mat, diverse interessante turer gjennom merkelige omgivelser osv. Vi fikk med oss en Star Wars-simulator, men ingen av av oss har sett Star Wars, så det eneste vi skjønte var at den japanske roboten foran skjermen var sarkastisk når vi traff ting i verdensrommet. En konsert i 3D med Donald og Mikke er obligatorisk, der Donald besøkte alle tegneserier med kjente sanger, altså Donald som lekeslåss med Simba i Løvenes Konge, flyr etter Aladdin på et teppe o.l. Merk at alle sangene selvfølgelig var på japansk. Vi fikk også med oss elektrolys-showet på kvelden selvfølgelig, der vi (sammen med resten av japanerne) satt en time og ventet for å få plass. Selv i Disneyland er japanerne forberedt, med tepper og greier. En god dag, god stemning!
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Søndag hadde jeg valget mellom å se på en konkurranse i break dance eller å bli med på en parkour day med trening. Sistnevnte er best for helsa. Hadde de beste utøverne i Tokyo som trener og hadde fire timer med god opplæring. Det er gratis og er annenhver uke. Møtte også noen internasjonale og networka litt! En dag med mange høytflyvende triks og en sår kropp..
japan2011withme
Ellers begynner morgenene å bli litt mer rolig, noe som trolig skyldes tyfonen og litt moro vær forrige uke, der alle baner stoppet og Ellen ble sendt hjem fra skolen. Resultatet er nemlig litt lavere temperatur, helt ned til en norsk sommer. Det betyr at noen små bråkete insekter er litt mindre aktive. En Cicada har nemlig en øredøvende og skjærende lyd som gjør at man ikke hører fuglene, og som gjør at man lengter til norske gårdslyder. I varmen er de overalt, og kan framkalle sterk hodepine!

Visste du at...

til toppen

2011-09-18

For de som kjenner Ellen og meg, så er trening en viktig greie. Masse googling, besøk på city office og tolk ledet oss til et offentlig sports centre i bydelen. Helt ok, type styrkerom som på skole. Vi ønsket begge noe mer, samtidig som jeg ønsket meg danseskole. Mer googling.. Løsning: Tipness-treningsstudio som ligger kort avstand med banen, har basseng, flotte fasiliteter, søte damer som hjelper å løfte av og på vekter, samt et fokus på fitness og ikke volumbygging. I tillegg har de timer/klasser i alt, inkl flere forskjellige i hiphop. Ganske fasinerende med business menn og fruer på 40 til 70 som kjører straight-from-the-hood bedre enn danseskoler i Norge! Konge!! I tillegg har vi en veldig bra park like ved oss, der jeg har funnet stedet mitt på kveldstid! I den parken er det mye aktivitet...

Eller skjer det litt av hvert i hiphop-verdenen her, noe som ikke passer meg dårlig. Det skjer mer enn jeg rekker å få med meg. Syke danseskoler, fritrening rundt omkring, bboys i gatene osv. Vi dro på en event arrangert av MC Shux, et event 1. og 3. torsdag i måneden. Folk var ivrige på networking med visittkort, håpefulle fremtidige artister og freestyling på scenen, samt litt battling rundt i lokalet. Velkommen til Tokyo.
japan2011withme
Et godt eksempel på at ting tar tid når man ikke kan språket, er at jeg kjøpte meg høyttaler. Det tok meg fem besøk på elektronikkbutikk. For det første var utvalget ti ganger større en hjemme, og specs sto på japansk. Dette medførte googling etter første besøk,noe som heller ikke er lett på japanske merker. Andre besøket klarte jeg å få hørt hvordan de spilte. Tredje besøket skulle jeg kjøpe, men fikk beskjed om at strømforsyning ikke passet andre steder enn i Japan. Så vi prøver å se etter en strømforsyning med riktig specs på nett. Fjerde gangen kjøpte man høyttaleren. Femte gangen er man tilbake fordi strømforsyning ikke var med, og kjøpet så denne. Da finner man ut at den fungerer i Norge!! Bra høyttaler da..

I Shibuya der vi bor så har vi også en av de mest aktive Starbucks-ene i verden, og et av verdens mest aktive veikryss. Jeg satt en dag å jobbet i vinduet på Starbucks, og så på menneskene. En del folk, som bildet nedenfor viser, og slik var det hvert 3. minutt. Det spesielle er jo at jeg tok bildet når det var lavest aktivitet... Og det er like mye aktivitet på natta, fordi bylivet i Tokyo er sykt. Barer og utesteder overalt, gjerne fem-seks i høyden, og mange stenger mellom kl 8 og 9 på morgenen. Jeg har ei liste med utesteder jeg hvert fall skal på. Og glem ikke Sega-arkaden, en av de mange.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme

Visste du at...

til toppen

2011-09-11

Med leilighet følger behov! IKEA? Ja, de har IKEA her også, mange av dem, og de er svære! Vi vurderte, men valgte Nitori. Det viser seg å være en japansk versjon av IKEA/Skeidar. Fant alt vi trengte da, men husk at dersom du finner en 100yen-butikk så får du det meste der til en femtedel av prisen. Problemet var bare at vi ikke fant en i starten.

Som de norske fjellmenneskene vi er, måtte vi besøke Mount Fuji. Utenfor sesongen riktignok, så internet anbefaler det ikke. Med godt mot, løpesko og noen godt pakkede sekker. Vi startet turen oppover da solen gikk ned, for å se soloppgangen fra toppen. En tur oppover i mørket hadde vært greit, dersom man ikke hele tida møter noen med utstyret i orden; hodelykt, tykke jakker, skikkelige fjellsko og staver. Etter å ha koset oss stort sett alene oppover kom vi til ei hytte på 3200 m. Ettersom vi hadde alt for god tid, skulle vi hvile noen timer. Hytter var fulle, men det viste seg at bakken ble kald, selv for nordmenn. Etter noen timer med døsing, viste det seg at det også var andre i fjellet denne natten som passerte femten cm fra nesene våres. Stien var altså nesten tom de første timene, men så hoppet det godt utstyrte japanere fram fra alle hytter og fra bunnen med erfarne guider. De siste 600m gikk vi da i kø, 10m/min. En anbefaling er å ta med seg sovepose, gå til toppen og vente der. Da slipper man å hoppe fra stein til stein oppover forbi noen tusen japanere i tynn luft... Men vi rakk opp til soloppgangen og den var fantastisk der oppe på 3800moh. Benyttet også sjansen til å gjøre andre ting man sjelden får gjort på 3800moh... Konklusjon: litt slitsom, men veldig folkelig tur, enormt kjedelig vei ned. Det ligger noe i det folk sier om Mt. Fuji: "Be a man and do it once, a fool if you do it twice.."
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Denne uka lagde vi også mat i leiligheten, og jeg fant ut at jeg elsker gass! Jeg vil ha gasskomfyr resten av livet hvis jeg kan. Det er moro, masse varme, hurtig tempo! Vi besøkte en gammel tradisjonell japansk hage, like ved et luksushotell der det var noen møter mellom representanter fra noen land, og vi ble plutselig paparazzier.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme

Visste du at...

til toppen

2011-09-04

Avreise fra Norge lørdag 27. august, via London. Varmet opp til japanske boforhold natt til søndag med et lite og sjarmerende hotellrom, der man helst ikke skal være større enn 1.80x0.70x0.30 (h,b,d). Søndag reise vi kl 9 til Tokyo, Haneda airport, med British Airways. Flyturen varte rundt 13t, så logisk nok ankom vi Japan kl 4:30 på mandag. Note to self: Man bør ankomme Japan på flyplassen Narita, det er der alt er tilpasset internasjonale. Der har de engelsk-språklige folk, mobiltelefonleverandører og mye fancy greier. Slik er det ikke på Haneda. Med 25-35 kg på kroppen dro vi til Tokyo i rushtida, til Shinjuku (den mest aktive stasjonen i verden med over 3,7 mill passasjerer hver dag) i 30 varmegrader og sol. Vi ankom hotellet vi skulle bo på i fem dager, der vi selvfølgelig ikke kunne sjekke inn før fem timer senere.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Vi bodde på hotell fram til fredag, da vi flyttet inn i vår eminente hybel. Kort fortalt gikk denne uka til å reise rundt i alle bydeler av Tokyo, til de laveste punktene og til de høyeste. Vi reiste rundt som forvirra idioter fra et lite land i nord og hentet inn turistinformasjon, registrerte oss, planla fremtidige reiseruter, prøvde å skaffe mobiltelefon. Jeg vil da gjerne takke Google for all hjelp jeg har fått på ferden. Google maps er heftig benyttet og vi liker StreetView. Samtidig vil jeg påpeke hvor mye lettere alt hadde vært dersom man ikke måtte betale 80 kr/MB for internet på mobilen. En mobiltelefon uten internet i Tokyo er ikke å anbefale, men lykke til med å skaffe simkort med billigere internett. Lykke til med å faktisk skaffe simkort!
japan2011withme japan2011withme japan2011withme
En middag ble inntatt på en koselig restaurant der sko selvfølgelig skulle av og vi tok plass på gulvet innerst i lokalet. En meny på japansk uten bilder gjorde at vi stotret fram "hva anbefaler du" på lydspråk, og ved bruk av litt kroppsspråk fikk vi bestilt. Den tingen vi spurte om på grillspydet viste seg å være kyllingmage. Vi spiste alt, men spurte ikke mer... Vi fant ut at i Tokyo så kan man få designet på sine Adidas-fotballsko akkurat slik man vil! Man bare tegner det inn på Mac'en deres og de fikser, mange forskjellige modeller også! I Tokyo er det også mange parker, men de er ikke så åpne som vi er vant til at de er hjemme.
japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme japan2011withme
Ellers gikk alt glimrende hele veien - bra vi er oss! For det er viktig at vi klarer å ikke stresse, holder oss kalde i kaossituasjoner, er observante og årvåkne, er ydmyke i stedet for irriterte når det er VI som ikke forstår, har masse tålmodighet, tar ting med et smil og er veldig åpne for alle nye ting. Lykke til ellers!

Fredagen flyttet vi igjen, til vårt koselige lille hus i Shibuya, som vi tidligere i uken hadde brukt en kveld på å lokalisere. Etter underskrifter på en haug med papirer, faktisk mer enn i Norge, og en haug med formaninger for å gjøre det virkelig idiotsikkert, reiste vi til vår hybel på 8 kvm. Det er tre hybler i huset på 40 kvm, og en står ledig. Vi bor sammen med en koselig amerikaner som sjelden er hjemme, da han har privatundervisning i engelsk og jobber mye.. Stort sett har vi derfor huset for oss selv. Fra kjøkkenet fjernet vi tre søppelsekker med mat som gikk ut tilbake i 2007 og andre ting som forsøkte å rømme fra oss underveis. Vi gjorde det samme på badet for å få plass til tannbørsten! Ellers takker jeg google som holdt i tre timer med oversetting av kontrollpanelet på vaskemaskinen..


Vis Tomigaya House, 2-2-25 Tomigaya, Shibuya-ku i et større kart!
japan2011withme japan2011withme

Visste du at...

til toppen